Kroppskontaktblokkering - Hva er det?

Av Dr. Fritz Jansen

Helt fra fødselen av ønsker alle mennesker å bli tatt i mot kroppslig. Barn som må vokse opp uten denne erfaringen, lider under betydelige forstyrrelser mentalt og personlighetsmessig. Barn som omvendt dette opplever positiv kroppskontakt, utvikler derimot interesse for medmennesker og omverden.

Også som voksen beholder den enkelte behovet for å bli fysisk bekreftet av andre mennesker, og dersom man har tilstrekkelig grunnleggende kroppslig trygghet tar man i mot situasjonstilpassede fysisk bekreftelser fra sine medmennesker. Opplevelsen av kroppskontakt utløser en dyp følelse av velbehag og fryd, som er synlig også for omverden.

Er evnen til å oppsøke eller ta til seg kroppskontakt blokkert, er det forbundet med en dyptgripende sorg. Mange mennesker som har en slik blokkering blir først bevisst hva de har gått glipp av, når de har overvunnet blokkeringen og er blitt i stand til å oppsøke og kjenne nærhet hos høyt skattede mennesker.

Ved de fleste forstyrrelser i forhold til å ta opp kontakt eksisterer det også en kroppskontaktblokkering, noe som er særdeles tydelig hos tungt rammede barn med autisme.

Barn som ikke klarer å oppsøke kroppslig bekreftelse, men tvert om nekter dette, har en tendens til å tilkjempe seg glede gjennom maktovertakelse i stadige maktkamper med sin familie og vennekrets.

Likeså hos mennesker med oppmerksomhetsforstyrrelser er kroppskontakten som regel blokkert. For barnet består lidelsen i at de mangler den egentlig ønskede positive kroppserfaringen, mens foreldrene opplever stadige mentale skader og fornedring gjennom tap i maktkampen.

Overvinnelse av kroppskontaktblokkering gir stor sannsynlighet for opplevelse av glede og intensitet i den mellommenneskelige relasjonen. For mennesker med autistiske trekk er dette veien å gå for å bygge opp kontakten med omverden.

Dr. Fritz Jansen, psykolog og instruktør for adferdsterapeuter, har utviklet en tilnærming som er behagelig og sikrer varig overvinnelse av kroppskontaktforstyrrelser. Behandlingen kalles kroppsorientert interaksjonsterapi etter Jansen (forkortet til KIT nach Jansen©).

Går vi ut fra opplevelsen av kroppslig trygghet – tilnærmelsesvis som i hold-fast-terapi etter Prekop, som har utviklet en behandlingsform hvor pasienten holdes fast av en relevant nærperson under ledelse av behandleren – muliggjøres nye erfaringer for barn og foreldre. Måten de nye erfaringene og opplevelsene tilegnes på, samt integrering av den nye atferden, oppnås gjennom målrettet anvendelse av biologiske læringsmekanismer. Det skjer altså ikke noe mystisk, men lett observerbare læreskritt – også på det kroppslige erfaringsområdet.

Hvordan fastslå en kroppskontaktblokkering?
Barnet det gjelder oppsøker ikke kroppskontakt men unngår den; vil men liker ikke å sitte eller sitte lenge på foreldrenes fang. Det kan være forskjellige grunner til dette, også slike som springer ut fra foreldrene. Men også sensible foreldre som ikke overdynger sine barn med sin egen grenseløshet, har ofte barn som ikke får oppfylt sine berettigede ønsker om kroppslig kontakt, selv om disse barna innerst inne ønsker seg det samme som alle mennesker gjør.

Dette blir synlig ikke bare når barn ”ikke vil opp på fanget”, men også når man skal ”sette seg overfor hverandre, og barnet er mentalt fraværende” (passiv motstand). Ut fra holdning og ulike måter barnet forholder seg på til ulike stadier av tilnærming i forhold til foreldrene, kan typiske signaler på deltakelse og involvering bli synlig og tematisert, slik at det også blir forståelig for foreldre og eldre barn.

Hvordan forløper den kroppsorienterte interaksjonsterapien etter Jansen?
Ved å holde om barnet gir foreldrene barnet stabilitet og grenser, slik at det for eksempel ved sitting på fanget ikke kan trekke seg tilbake fra opplevelsen av kroppserfaring.

Den nettopp skildrede passive motstanden går over i en aktiv motstand: Barnet vegrer seg og skriker ofte. Terapeuten støtter foreldrene i denne vanskelige fasen, til barnet mister blokkeringen og kan ta den opplevde kroppsfølelsen til seg lettet og i glede.

For mange barn er dette et gjennombrudd som gjør at de også i andre situasjoner mye lettere tar til seg et annet menneske eller også åpner seg mot andre, fordi de plutselig har erfaringen med innlevelse og også har opplevd å bli tatt i mot.

Andre barn må først gjenta denne erfaringen flere ganger, til de føler seg i stand til å virkeliggjøre sitt ønske om ytre relasjoner. Hos autistiske barn varer denne veien oftest i årevis, men slitet lønner seg i det dette er en sikker vei til målet.

Hvem egner behandlingen seg for?
Når foreldrene opplever at barnet møter alle deres ønsker med motstand, stadig opplever maktkamper, og at deres barn har sanse- og oppmerksomhetsforstyrrelser, bør man tenke på en kroppskontaktblokkering og som ovenfor beskrevet teste om en slik foreligger.

Hva kan vi tilby?
Hos oss kan du og ditt barn, gjennom medarbeidere som har tilegnet seg KIT-metoden hos dr. Jansen, få erfaringer dere vokser på. I den forbindelse er det i regelen nødvendig med behandlingsøkter på noen timer.

Hva kan dere forvente?
Relasjonen til deres barn og vise versa blir etter hvert en varig belønnende erfaring for begge parter.

Oversettelse: Steinar Birkeland & Ute Imhof, Rasta, 2007