Metoder for behandling

Vojtaterapi (www.vojta.com) *
Craniosacral terapi (www.upledger.dk) **
Castillo Morales
3-dimensjonal fotterapi
TeBa, Terapi til elementær tilknyttningsoppbygging (www.ergo-berndt.de) Foreldreveiledning etter TeBA-konseptet Automatiseringstrening innen lesing og læring etter LOVT-konspet (Løsningsorientert atferdstrening) ***
Sensorisk integrasjon
LOVT-konsept ****

Barnas fysioterapeut for barn mellom 0-100 år

*Vojtaterapi

Er en diagnostisk og en behandlingsmetode oppkalt etter barnenevrolog dr. V. Vojta. Dr. Vojta har oppdaget en såkalt reflekslokomosjon, dvs. man kan fremkalle medfødte bevegelser som barnet/voksen ikke klarer å utføre spontan selv. Dette gjøres ved hjelp av spesifikke trykkpunkter som utløser bevegelsene. Det finnes 10 slike stimuleringspunkter. Det særegene er at man kan aktivisere kjernemuskulaturen allerede hos spedbarn men også hos den voksne. Dette er meget effektiv for behandling av for eksempel asymmetri, forsinket motorisk utvikling, skoliose, nerveskader m.m. Se mer på www.vojta.com

** Craniosacralterapi

Er en manuell teknikk med lette berøringer. Det jobbes der det er restriksjoner/hemninger i vevet og fasciene rund virvelsøylen og hodet. Gjennom en myk mobiliserende behandling kan man gjennopprette en normal leddfunksjon, i både ledd i virvelsøylen og ekstremitetene, der det har vært en feilfunksjon. Det brukes minimal med kraft og behandlingen tar ikke lang tid. Dette gjør at behandlingen er meget skånsom for barnet og ikke minst for foreldrene. Barna reagerer som regel ikke på selve mobiliseringen, men kan reagere på å bli holdt I posisjon. Noen barn er overømfintlige i nakken, og disse liker heller ikke å ta på en lue eller få trukket en genser over hodet. Behandlingen skjer i nøytralstilling av virvelsøylen. Ved denn metoden påvirkes ikke blodforsyningen til hjernen, det er ingen vridning av virvelsøylen. Det er aldri blitt referet et eneste uhell etter en slik behandling. Se mer på www.upledger.dk

*** TeBa-konseptet

TEBA, Therapie zum elementaren Bindungsaufbau Terapi til bygging av grunnleggende Tilknytning/relasjonsdannelse

Hvordan et barn lærer
Et barn som oppmuntres, lærer selvtillit.
Et barn som møtes med toleranse, lærer åpenhet.
Et barn som møtes med oppriktighet, lærer respekt.
Et barn som blir sett, lærer vennskap.
Et barn som opplever trygghet, lærer tillit.
Et barn som blir elsket og omfavnet, lærer å elske og å omfavne og å ta imot kjærligheten verden gir den.
Barnets første og viktigste relasjon er til mor og far. Får barnet ikke tilstrekkelig trygghet og kjærlighet, besvares denne mangelen med ulike strategier. Barnet trekker seg tilbake, blir redd og stille eller rastløs, urolig og aggressivt. En nær og trygg relasjon til mor og far gir sikkerhet og selvtillit og danner grunnlaget for positive relasjoner til andre og for mestring av livet og dets utfordringer. En sikker og trygg relasjon er det beste grunnlaget for effektiv, livslang læring. Tidlige emosjonelle erfaringer er pregende for hjerneutviklingen (Braun et.al.2002). Sikker tilknytningsatferd er den beste beskyttelsesfaktor for en fri personlighetsutvikling. Den danner grunnlaget for hele den psykiske utviklingen, emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig. Den har også innflytelse på et stabilt immunforsvar gjennom en god koordinert stressregulering. Alle mennesker har et medfødt motivasjonssystem. Ved overbelastning eller angst styres det slik, at man oppsøker kontakt til en person, som kan gi en trygghet. Dette «relasjonsatferd-system» er en overlevelsesstrategi – og fordel. Systemet aktiveres, når det oppstår overstimulering, stress eller trusler. Barnet viser sin nød og sitt behov for nærhet ved hjelp av gråt, skrik, klenging eller ved å strekke armene mot omsorgspersonen. Tilknytningsatferd (behov for nærhet) og oppdagelsesatferd (leke, utforske verden) reguleres vanligvis automatisk. Stress og overstimulering aktiverer tilknytningsatferden. Barnet slutter øyeblikkelig å registrere verden rundt seg. Gir omsorgspersonen trøst og kroppskontakt, dempes tilknytningsatferden og barnet forsetter å leke og igjen utforsker verden rundt seg (relasjons -eksplorasjons-balanse).
Nyere forskning viser at en god start i livet er av stor betydning for den emosjonelle og relasjonelle utviklingen. Sikker tilknytning fremmer god helse, læring og psykomotorisk utvikling. For høyt stressnivå gir negativ utslag i fysisk og psykisk helse. Kroppen er i høy alarmberedskap under for mye stress. Kronisk uro, for eksempel reguleringsvansker i form av utrøstelig gråt, søvn- og spisevansker kan ofte skyldes interaksjonsproblemer mellom foreldre og barn. Man sliter rett og slett med å håndtere daglige oppgaver. Ved hjelp av TeBa-konseptet er det mulig å oppdage problemene og starte behandlingen på et tidlig tidspunkt og dermed snu en negativ utvikling.

**** LOVT-konseptet Løsningsorientert atferdsterapi

LOVT-konseptet er et atferds terapeutisk-løsningsorientert terapikonsept. Konseptet er basert på psykologisk grunnforskning og ressursene til dem, som er berørt og deres familier. Denne tilnærmingen er i stadig utvikling og dekker hele aldersgruppen fra spedbarn til voksen.
Konseptet brukes spesielt for barn med Downs syndrom, autistiske trekk, konsentrasjonsforstyrrelser, lærevansker, atferdsproblemer osv. Fokuset er på forebygging av psykiske lidelser.
LOVT-konseptet omfatter behandling av babyer, småbarn, ungdom og voksne.
Målet og fokus er alltid å styrke en positiv relasjon mellom barn og voksen. Den positive relasjonen fungerer alltid som en brobygging mellom «jeg vil gjøre mitt beste» og å utvikle en positiv egenstyring. Dette betyr høy motivasjon, vilje til å gjøre sitt beste, selvsikkerhet, kooperasjon med andre, positiv håndtering av utfordringer og vanskeligheter. LOVT-konseptet gjør det mulig å bygge opp motivasjon for læring hos barn, som er ekstrem uvillige og som ikke vil/kan samarbeide i læringssituasjoner. Barna lærer i sitt eget tempo og å ta i bruke sine individuelle evner og forutsetninger.
Omsorgspersonens atferd analyseres nøye ved hjelp av video-opptak, slik at den kan få økt bevissthet om sine egne, ubevisste signaler, som kan være ugunstige for barnets læring.
Målet med LOVT-konseptet er dermed å kartlegge omsorgspersonens ugunstige, ubevisste signaler, forandre disse til barnets beste, slik at barnets læringsprosesser kan bli lettere og lystbetonte.